TREENIGHETEN I BIBELEN

Ingress:
Det er av stor viktighet at vi tror på treenigheten. Ingen kan til fulle forstå denne hemmeligheten i Gud at han er tre personligheter i én. Gud har ikke blitt treenig (tre som er enig) i løpet av tiden. Han har alltid vårt treenig og vil fortsatt være det til evig tid. Det ser ut til at treenigheten har blitt enige om å fordele oppgavene slik:
1 Gud Faderen holder til og styrer hendelsene i Det gamle Testamentet.
2 Gud Sønnen kommer til syne i Det nye Testamentet. Han fullfører Guds frelsesplan som Gud fattet i sitt råd før verdens grunnvoll ble lagt.
3 Gud den Hellige Ånd kommer på pinsedagen og skaper menigheten. Han fører Krist verk ut til alle folkeslagene gjennom misjonen. Han gir kraft til de som tror.

Treenigheten i Det gamle Testamentet
Treenigheten betyr at i guddommen er der tre personer som alle er ett. Tre guddommelige personer som alle er ett og like i makt, ære og herlighet. Vi møter treenigheten allerede i det første verset i Bibelen. Det finns mange religiøse bevegelser som fornekter treenigheten. Fremst blant disse står Jehovas Vitner. Likeså er det en sekterisk lære som fornekter treenigheten og sier at det ikke finns tre personligheter i guddommen, men kun én Gud. Vi kjenner denne falske læren som "Jesus only". Treenigheten er ikke umulig å tro på. Det finnes utallige beviser i hele Bibelen.

- I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 1M 1:1 NB07

Ordet for Gud på hebraisk er ”elohim” som er flertallsformen for ”el”.

Det finns nok av mennesker og teologer som fornekter at treenigheten eksisterer i GT. Likevel er der flere skriftsteder som viser til at guddommen består av flere enn én. Her er noen av disse skriftstedene:

- Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 1Mos 1:26-27 NB07

Det er vanskelig å forestille seg at Gud talte til seg selv når han sier: La oss gjøre mennesker i VÅRT bilde, etter VÅR lignelse. En kan heller ikke forestille seg at han taler til andre himmelske skapninger som f.eks. erkeengler eller andre himmelske vesener. Det blir derfor naturlig å si at han taler til en annen med skapermakt, uten tvil Sønnen og Ånden, som til sammen utgjør den guddommelige treenigheten.

- Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig! 1Mos 3:22 NB07

Disse ordene blir sagt etter at syndefallet hadde skjedd. Slangen hadde infiltrert hagen og fristet Eva og hun hadde tatt av frukten fra det forbudte treet. En enorm katastrofe skjedde og nå var det fare for at mennesket, skapt i Guds bilde, ville kunne ta av livsens tre og leve evig i en evig synd.

Han samtaler med en annen eller flere i treenigheten om de fakta som foreligger hvilket betyr at både Sønnen og Ånden var der. Satan hadde forestilt de første menneskene at hvis de spiste av kunnskapens tre, ville de bli som Gud. Dette skjedde ikke. I stedet kom kunnskapen om godt og ondt inn i verden. I Edens hage fantes der ikke noe ondt, bare det gode. Nå var det onde kommet ved menneskets ulydighet.
 
     
   
     
  JeSUS BEGYNNER SIN OFFENTLIGE GJERNING

Ingress:
Evangeliene er tause om Guds Sønn fra det året Jesu sto Bar Mitzva til han begynte sin offentlige gjerning. Vi vet ingen ting om ham eller hva han gjorde i disse 18 årene og frem til hans offentlige fremtreden etter dåpen i Jordan. Sannsynligvis holdt han en lav profil. Han sto aldri frem og hevdet han han var Guds Sønn eller gjorde mirakler og helbredet syke. Han var simpelthen en mann som passet sine egne saker. Men noe skjedde. For det første visste han med sikkerhet at han var Guds sønn og brukte tid til å bli klar over sin enorme oppgave i livet. Likevel må han ha vært en spesiell mann. Han skapte ingen konflikter med noen. For det andre var dette tiden da han observerte livet og hvordan det påvirket ham å leve side om side med alle slags mennesker, både gode og onde. Alt dette skulle komme til nytte fra det øyeblikket han ble en offentlig person, en profet og helbreder og deres Messias som kom for å oppfylle skriftene.

Lyset går opp over Israel
Det er viktig informasjon vi får i begynnelsen av de synoptiske evangeliene. De forteller alle om hvordan Jesus begynte sin offentlige gjerning. Han var omkring 30 år og kom fra den lille landsbyen Nasaret hvor han hadde levd i stillhet til dagen da han skulle åpenbares for Israel. Når han skjønte at tiden var kommet da han skulle begynne sin gjerning, brøt han opp fra hjemmet i Nasaret og begav seg nedover mot Jordandalen og elven som rant der.

- Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli, Luk 3:23

Det var vekkelse over landet. En profet var kommet fra ørkenen, hans navn var Johannes. Jesus kjente Johannes som var en slektning med et kall over sitt liv. Helt fra før han ble født hadde Gud kalt ham til å være profet for Israel. Han forkynte nå om Messias, at han allerede var kommet og mante folket til omvendelse. De som godtok budskapet, ble døpt av Johannes i elven Jordan i det de bekjente sine synder.

- I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! Det er ham det er talt om av profeten Jesaja, som sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Matt 3:1-3 NB07

- Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg! Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje. Matt 3:13-15 NB 07

Det må ha vært en skjellsettende opplevelse for Johannes døperen da Jesus Messias endelig kom til ham ved Jordan og ba om å bli døpt. Endelig var ventetiden over. Johannes nektet. Han visste at Jesus var ren. Han hadde ingen synder å bekjenne. Hvorfor ville han bli døpt? Det ville vært bedre om Jesus døpte Johannes, for han hadde synd. Men Jesus sa at det var på denne måten rettferdigheten skulle oppfylles. Da lot han det skje.



Jesu blir døpt
Hvis dette ikke var del av omvendelsens dåp, hva var det da? For Jesus var dåpen i realiteten en innvielsesseremoni og Johannes var presten som utførte seremonien. Vi skal huske at Johannes var levitt og sønn av en levitt, Sakarias. Nå var Johannes moden for å begynne sin tjeneste som levitt og hans første gjerning var å innvie Jesus til hans tjeneste som Lammet som bar bort all verdens synd. Når Jesus ble dyppet ned i Jordans vann indentifisert han seg med alle de hvis synder var blitt latt igjen i Jordans skitne vann. Hans gjerning var begynt, han skulle bære bort alle hele menneskehetens synd. Derfor peker Jesu dåp fremover mot korset hvor han bar alle menneskers synder på sitt legeme opp på treet. Denne hellige handlingen ble stadfestet av Gud idet Den hellige Ånd kom over Jesus og Guds røst hørtes: "Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag."

- Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag. Matt 3:16-17 NB07

Også dagen derpå var Jesus ved Jordan og Johannes ser ham og roper ut: "Se, der Guds Lam som bærer verdens synd!" Her skiltes dere veier, men hendelsen ved Jordan har alle evangelistene fått med seg. Jesus begynte sin gjerning på jorden. Men først var det nødvendig at Jesus skulle møte erkefienden Satan i med sine spesielle fristelser i ørkenen.

Vi må ikke tro at dette var første gangen Sønnen møtte Satan. Jesus var til stede i begynnelsen da Satan falt i himmelen og ble utstøtte fra sitt sete. Han var en erkeengel som ble fristet til å opphøye seg. Han ville bli Gud lik. Om dette sier skriften mye, men vi skal ikke gå innpå dette her og nå. Se Esek 28:14 og Jes 14:12-15

Jesus blir kjent
Fra den dagen han ble døpt av Johannes i elven Jordan, var tiden med anonymitet over for alltid. Han ble nå kjent for Israel. Ryktet om ham spredte seg over hele landet. Døperen Johannes fortsatt sin gjerning som den siste profeten fra det gamle Testamentet. Hans tjeneste nærmet seg sin avslutning. Han hadde vært en forløper for Messias og beredt et velskikket folk for Herren. Johannes selv så det klart:

- Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. Han skal vokse, jeg skal avta. Joh 3:29-30 NB07

Etter at Jesus hadde blitt døpt, var hans tilværelse endret for all tid. Når han kom til en by eller landsby, hadde allerede ryktet om ham gått foran ham og folket stimlet sammen om ham. Han tiltrakk seg alle. Samtidig som hans popularitet økte ble også det religiøse etablissementet klar over at han eksisterte og lærte andre om nye ting. Han var tydelig en Rabbi og talte som ingen andre hadde gjort. Han hadde overnaturlige krefter som han brukte til å helbrede og velsigne folket. Mange elsket ham, men hans fiender samlet seg imot ham.

Etter sin dåp ved Jordan hadde han bare ca. tre år på seg til å fullføre sin gjerning og til slutt gi seg selv i døden for å frelse verden og forsone alle med Gud. Han visste hele tiden at dette var hans misjon og han handlet alltid i overenstemmelse med det oppdraget Faderen hadde gitt ham og som han selv hadde akseptert. Han var Guds Lam som skulle ta bort verdens synd.

JESUS – HAN SOM OPPFYLLER PROFETIENE I GT

Jesus selv var seg bevisst at han var selve oppfyllelsen av profetiene i Det gamle Testamentet. Dette uttalte han flere ganger. Det er ikke sikkert at hans disipler var så klar på dette, men Jesus selv sa han var oppfyllelsen av profetiene i GT. Dette sa han både til sine disipler og sine motstandere.

- Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. Luk 24:25-27 NB07

- Og Faderen som har sendt meg, han har vitnet om meg. Verken har dere noen gang hørt hans røst eller sett hans skikkelse. Og hans ord har dere ikke værende i dere, for den han har sendt, ham tror dere ikke. Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. Joh 5:37-39 NB07

Jesus visste nøyaktig hva Skriften sa om ham. Han var den som hadde gitt disse profetiske ordene til profetene. Jesu Ånd var jo i profetene når de profeterte om Jesus og hans lidelser og herligheten som skulle komme deretter. Jesu disipler underviste menigheten og de første Messias-troende jødene og likeså de frelste blant hedningefolkene.

Denne oppfatning skrev de om i sine brever. Jesus var oppfyllelsen av profetordet i GT.

 
     
     
   
     
     

Webmaster: Torolf Karlsen, Tel 99697543 E-post: post@bokenomjesus.online